Web-versjon av Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning - fasilitetsstyring

Ord og uttrykk som begynner med:

Forord

Fagområdet Bygningsforvaltning har hatt en rask utvikling fra starten på 1990-tallet. Inntil da ble bygninger sett på som stort sett statiske i den forstand at det de ble laget for å skulle fungere på samme måte gjennom hele brukstiden.

Nye lover og forskrifter, krav om endringer i planløsninger og tekniske installasjoner, mer avansert infrastruktur, økende behov for service og støttetjenester i bygningene etc. har påvirket behovet for mer kompetanse innen forvaltningen samt krav til tilpasninger og ombygginger. Dette har satt mer fokus på bygningsforvaltning som et eget fagområde som skal bidra til at kjernevirksomheten kan understøttes mest mulig effektivt og økonomisk.

Arbeidet med en ordbok ble igangsatt som del av dr.ing-arbeidet til Max Ingar Mørk i 2002, som ved gjennomgang av faglitteratur fant en rekke ord og uttrykk som det var behov å sette inn i en faglig sammenheng og gi mer presise definisjoner.

Ordboken ble aldri utgitt som selvstendig bok. I årene etter at første utgave ble skrevet, har det blitt mer og mer behov for en slik bok. Ordboka fra 2002 har dannet utgangspunkt for utarbeidelse av Ord og uttrykk innen Eiendomsforvaltning - Fasilitetsstyring som nå foreligger. Tittelen har sin klare sammenheng med det pågående arbeid innen CEN med standarder innenfor Facilities Management, hvor representanter fra Norge deltar aktivt.

Utviklingen av standarder og definisjoner innen bygg- og eiendomsfotvaltning vil utvikle seg videre. Spesielt ser vi en videre økning av internasjonale standarder som vi må ta inn over oss. Det vil derfor bli et løpende behov for videreutvikling av boken.

Boken vil bli vedlikeholdt videre av:

Max Ingar Mørk (NTNU / KA)

Svein Bjørberg (NTNU / Multiconsult)

Marit Støre Valen (NTNU)

Olav Egil Sæbøe (Pro-FM)

Ove Weisæth (NBEF)

Har du forslag til endringer eller nye definisjoner, send det til:

post@nbef.no.

Agenda 21

Handlingsplan for miljø og utvikling i det 21. århundre, vedtatt på FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Planen bygger på rapporten til Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) (1983-87): Our Common Future.

Agenda 21 sier at for å utvikle seg bærekraftig, må landene finne metoder som bidrar til økonomisk vekst og velferd samtidig som det skjer en reduksjon i forbruket av energi, råvarer og avfallsproduksjon. Videre må landene identifisere globalt balanserte forbruksmønstre som jorden kan bære i det lange løp.

Se også Lokal Agenda 21.

Aksjeselskap

Se Foretak og Selskapsformer.

Aktivum

Alt som en organisasjon anser for å ha en positiv verdi, særlig økonomisk verdi. (NS-EN 15221-2)

Aktsomhetshandlinger

(eng.: due diligence) Oppsamling, omfattende vurdering og validering av informasjon fra en organisasjon på et aktuelt trinn av avtalen om fasilitetsstyring, som er nødvendig for å vurdere nøyaktighet og integritet på riktig trinn av avtaleprosessen. (NS-EN 15221-2)

Annuitetsfaktor (b)

Samme som årskostnadsfaktor (s.d.) eller invers sumfaktor (NS 3454).

Den faktor en må multiplisere levetidskostnaden K med for å få like årlige beløp over brukstiden T. Disse årlige beløpene kalles årskostnaden ÅK, dvs. ÅK = K • b_T.

Annuitetsfaktoren er bare avhengig av rente og brukstid. Hvis beregningstiden er tilstrekkelig lang (> 50 år), er årskostnadsfaktoren tilnærmet lik renten. Ellers er den høyere.

Arealberegning av bygninger

Areal- og volumberegning av bygninger utføres etter NS 3940:2007

Sluttsummer over 50 m² areal angis i kvadratmeter uten desimaler. Sluttsummer under 50 m² og delsummer angis med én desimal.

De viktigste arealbegrepene er:

· Bebygd areal (BYA) er det arealet som bygningenopptar av terrenget (”fotavtrykket”). Her er det spesielle regler for hva som skal med av balkonger, terrasser, oppstilling for biler etc.

· Bruttoareal (BTA) er areal av måleverdige deler regnet fra ytterveggs utside sumert for alle plan i en bygning. BTA = FUA+KOA+TEA+KA

· Bruksareal (BRA) er arealet av bruksenheter og felles deler som omfatter nettoarealet (NTA) og arealet av alle bruksenhetenes innvendige vegger.

· Funksjonsareal (FUA) er dendelen av nettoarealet (NTA) som svarer til formål og bruk.FUA = NTA-KOA-TEA

· Nettoareal (NTA) (romareal) er arealet mellom omsluttende bygningsdeler.NTA = FUA+KOA+TEA

· Primære Rom (P-ROM) er P-ROMenes NTA og arealet av innvendige vegger mellom disse. Omfatter oppholds-, sove-, kommunikasjonsrom, kjøkken, våtrom etc. Omfatter ikke sekundære rom (S-ROM) som boder, tekniske rom, garasje.

· Kommunikasjonsareal (KOA) er arealet som fremkommer i hver etasje når FUA og TEA er fratrukket NTA. KOA = NTA-FUA-TEA.

· Konstruksjonsareal (KA) er arealet i golvnivå av alle vegger, søyler, sjakter o.l. KA = BTA – NTA

· Omsluttende deler (OMD) er arealet av yttervegger og tak. Deles i over - / under terreng, glass og faste flater.

· Teknisk areal (TEA) er det NTA som opptas av tekniske anlegg. TEA = NTA-FUA-KOA

Se også Oppvarmet areal, Renholdt areal og Måleverdig areal. For ytterligere detaljer henvises til NS 3490:2007.

Arealeffektivisering

Tiltak som fører til bedre utnyttelse av eksisterende arealer og dermed lavere arealforbruk pr. ansatt eller annen bruker (elev, klient, kunde). Sambruk av arealer for flere virksomheter, bedring av logistikk eller samhandel mellom flere forvaltere gir effektivisering. Innføring av f.eks. internhusleie (arealkostnader) kan påvirke arealeffektiviseringen. Se også Samhandel innen offentlig eiendomsforvaltning.

Arealeffektivitet

Angir utnyttingsgraden av arealer, f.eks. antall m² pr elev eller pr. arbeidsplass.

Arealforvaltning

Begrep som omfatter oversikt over samtlige tilgjengelige arealer (størrelse og kvalitet), bruken av arealene og eventuelle retningslinjer for disponeringen.

Arealkostnader

Begrep som omfatter kostnader forbundet med å bruke arealer, dvs annuitet av investering og FVD-kostnadene. Brukes ofte som bilde på internhusleie (s.d.)

Arealtyper

Med arealtype menes den primære bruk av et areal – utomhus som innomhus. Eksempler er lekeareal, kjøkkenareal, balkongareal, kontorareal, laboratorieareal etc. Arealtyper er foreløpig ikke klassifisert i Norsk Standard.

Asset Management (AM)

· Eiendomskapitalforvaltning (asset = aktiva, formue). Utøves på strategisk nivå (ledelsesnivå).

· Facilities Management (FM) (s.d.) utøves på strategisk/taktisk nivå, mens Facilities Services (FS) ledes og produserespå operativt nivå.

Avfall

Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall (forurensningsloven § 27).

· Husholdningsavfall. Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende (forurensningsloven § 27).

· Næringsavfall. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner (forurensningsloven § 27).

· Spesialavfall. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr (forurensningsloven § 27).

Avfallsplan

Avfallsprodusenten skal sørge for at det utarbeides en oversikt over byggavfall som forventes å oppstå i forbindelse med tiltak som nevnt i § 15-2, og gjøre rede for planlagt håndtering og disponering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper (avfallsforskriften § 15-4).

Miljødepartementets forskrift 2007 krever avfallsplan bl.a. for:

a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 bruksareal,

b) rehabilitering i form av fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal,

c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal,

d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall (avfallsforskriften § 15-2).

Statistisk Sentralbyrå bruker følgende inndeling:

· BA-avfall (kfr. Avfallsmengder fra BA-næringen)

· Anleggsavfall

· Byggavfall

· Avfall fra nybygging

· Avfall fra rehabilitering

· Avfall fra riving

Byggavfall

a) byggavfall: materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg, men ikke avfall som består i gravemasser fra byggevirksomhet. b) avfallsprodusent: fellesbetegnelse på tiltakshaver og ansvarlig utførende i henhold til plan- og bygningsloven (avfallsforskriften § 15-3).

Siste versjon er datert august 2008

Last ned pdf-versjon

Nyheter: