Nye energikrav: Økte kostnader og liten klimaeffekt?

Regjeringen skjerper energikravene til nye bygg fra 01.01.16 med ett års overgangsperiode. Nye bygg vil bli opptil 25 prosent mer energieffektive enn med dagens regler. Oppfølging av klimaforlikets krav til "passivhusnivå" brukes som begrunnelsen for skje

Nye energikrav: Økte kostnader og liten klimaeffekt?

BAE-næringen fikk varsel om at nye skjerpede krav til energibruk ville innføres fra nyttår da Statsråd Jan Tore Sanner talte på Bygg Reis Deg i oktober. Siden har vi ventet på hvilke krav som faktisk kommer. I dag ble dette offentliggjort, og Regjeringen begrunner kravene i oppfølging av klimaforliket i Stortinget.

Se kunngjøringen om de nye kravene her

Se forskriften om endringene i reglene her

Ikke kostnadseffektive krav - og uten klimaeffekt?

I høringsuttalelsen fra NBEF i våres stiller vi oss kritiske til innføring av skjerpede energikrav nå - før den varslede Energimeldingen foreligger. Den vil ventelig ta for seg energiforsyning og forbruk på et sektorovergripende nivå, og peke på hvordan virkemidler bør utformes for å oppnå maksimal samfunnsøkonomisk nytte. Ved å pålegge nybygg skjerpede krav som går ut over kostnadsoptimalt nivå nå, risikerer vi å overinvestere i tiltak med lav nytte. Økte byggekostnader og økt materialbruk har sine helt klare negative klimaeffekter. Det er naturlig at regelverket skjerpes i tråd med oppnådd energigevinst ved at komponenter stadig forbedrer sin miljøytelser til samme kostnad (f eks ved bedring i vinduers u-verdier og ventilasjonsanleggs SFP-faktor). Dette prinsippet for regulering, basert på beste tilgjengelige teknologi som ikke overskrider LCC-kostnadene (BAT-NEEC) støttes av NBEF. Klimamassig er det også fullt ut forsvarlig å forby all installasjon av energisystemer som baserer seg på fossile energibærere i nye bygg og boliger. Utfordringene er å argumentere for at det er optimal klimapolitikk å stadig øke kravene til effektivisering av el-forbruk. På kort og mellomlang sikt (5-10 år) er prisbildet i den norske elkraftmarkedet svakt, og vi mener at en redusert bruk av norsk CO2-fri vannkraft vil ytterligere senke prisene. Det vil dermed gi lavere overskudd til de mange kommuner og offentlig eide kraftselskaper - og øke presset på å skaffe andre inntektskilder. Dersom det norske kraftmarkedet i enda større grad ble integrert med kontinentet vil markedet gi insentiver til økt energieffektivitet. Vi mener i tråd med vår høringsuttalelse at det kan bli utfordrende for myndighetene å motivere bygging etter de fastsatte skjerpede energikravene.

Økt fleksibilitet for småhus, ingen endring over 1000m2

Det er positivt at de skjerpede energikravene også innebærer en større fleksibilitet når det gjelder valg av energibærere - f eks med full mulighet til å benytte direktevirkende elektrisitet i panelovner i småhus. For bygg over 1000m2 opprettholdes kravet om energifleksible varmesystemer og lavtemperatur varmeløsninger, noe som medfører økte kostnader med tvilsom samfunnsøkonomisk nytteverdi. Fleksible varmesystemer kan være rasjonelt for å sikre seg mot avhengighet av en energikilde, men kravet slik det er utformet virker mer som et næringspolitisk virkemiddel for å opprettholde forretningsmodellene til rør-, fjernvarme- og varmepumpeleverandørene. Utbygger bør velge de energiløsningene som ut fra langsiktige LCC-betraktninger er fornuftige og robuste. Det er ikke behov for å regulere dette med en klimamessig begrunnelse.

Regulering av utslipp vs bruk av elektrisitet

Vi har argumentert for at "nullenergi" bør byttes ut med "nullutslipp" og at miljømessige eksternaliteter (som CO2-utslipp) skal og bør reguleres strengt. Dette må skje på et sektorovergripende nivå og basert på LCC- (økonomi) og LCA- (økologi) betraktninger. Myndighetene bør således se på hvordan man kan utslippseffektivisere hele byggeprosessen, f eks gjennom en tøffere regulering av CO2-avgifter på fossile energibærere brukt av anleggsmaskiner. Hadde vi hatt en helhetlig og sektorovergripende energimelding som bakgrunn ville det være lettere å fastsette fornuftige energikrav for BAE-sektoren - sett i et livsløpsperspektiv.