Av Aslaug Koksvik, fagdirektør NBEF
Trangere økonomi, mangel på arbeidskraft og store investeringsbehov tvinger kommunene til å tenke nytt. Men hva kjennetegner kommunene som faktisk lykkes med omstilling? Svaret handler minst like mye om ledelse, tillit og evnen til å prioritere som om penger.
Under Arendalsuka deltok jeg på en debatt om hva som kjennetegner kommunene som lykkes med å håndtere en stadig strammere økonomisk virkelighet. I panelet møttes Veronica Aam fra Fredrikstad kommune, Camilla Dunsæd fra Kristiansand kommune, Nils Vangdal fra AFRY, Geir Årset fra PwC og Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen.
Fra venstre: Are Søberg sløseriombudsmannen, Geir Årset PwC, Veronica Aam Fredrikstad kommune, Camilla Dunsæd Kristiansand kommune, Nils Vangdal AFRY.
Utgangspunktet var krevende: Én av tre norske kommuner hadde negativt netto driftsresultat i fjor. Mange må bruke av oppsparte midler, samtidig som behovet for investeringer og gode kommunale tjenester ikke blir mindre.
Debatten viste at det ikke finnes én enkel oppskrift på god kommuneøkonomi. Men noen tydelige fellestrekk peker seg ut: Kommunene må kjenne egen virksomhet, bygge beslutningene på gode analyser, tørre å prioritere – og skape tillit mellom politikk og administrasjon.
Her er noen av poengene jeg tok med meg fra debatten.
Gode beslutninger starter med kunnskap
Kommunene forvalter store verdier, og feilinvesteringer kan få konsekvenser i flere tiår. Nils Vangdal i AFRY trakk frem betydningen av å koble kommunens langsiktige arealplanlegging med framtidige behov for blant annet skoler, barnehager og helsebygg.
Analysene bør heller ikke stoppe ved selve investeringen. Et bygg skal kanskje være i drift i 30, 50 eller 100 år. Hvordan bygget utformes og tjenestene organiseres, kan derfor ha minst like stor betydning som selve byggekostnaden.
Fredrikstad valgte å «kjøre på gult»
Fredrikstad kommune har gjennomført en betydelig økonomisk snuoperasjon. Et av grepene har vært det kommunen omtaler som å «kjøre på gult lys».
– Vi må tørre å gjøre noen feil, sa Veronica Aam, direktør for organisasjon og økonomi i Fredrikstad kommune.
Bak uttrykket ligger et ønske om å gi ledere og ansatte større tillit og handlingsrom og samtidig øke tempoet. Kommunen har blant annet endret delegeringsreglementet, jobbet med organisering og ledelse og brukt data og analyser mer systematisk.
Større handlingsrom betyr likevel ikke mindre kontroll. Poenget er å vite hvor risiko kan tas – og hvor det faktisk må være «grønt lys».
Kunsten å trekke fra
Et annet gjennomgående tema var kanskje det vanskeligste spørsmålet: Hva skal kommunene slutte å gjøre?
Geir Årset i PwC pekte på at omstilling ikke bare handler om å effektivisere eksisterende oppgaver. Noen ganger er det viktigere å prioritere bort noe enn å forsøke å løpe stadig fortere.
Kommunedirektør Camilla Dunsæd fortalte at Kristiansand har brukt uttrykket «kunsten å trekke fra». Presset på kommunene handler heller ikke bare om penger. Befolkningssammensetningen endrer seg, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir vanskeligere. Skal kommunene fortsatt kunne levere gode tjenester i framtiden, må de både prioritere hardere og finne nye måter å løse oppgavene på.
Kan vi bygge mindre – og smartere?
For kommunene som byggeiere ligger det et betydelig potensial i å utfordre investeringsprosjektene før beslutningene tas.
I Kristiansand har kommunen blant annet stilt spørsmål ved om prosjekter kan bygges 10 prosent billigere: Trenger man 100 kvadratmeter, eller kan behovet løses med 80?
Ved planlegging av eksempelvis et nytt sykehjem bør kommunen samtidig vurdere hvordan bygget kan utformes slik at behovet for bemanning reduseres.
Her kommer også LCC – livssykluskostnader – inn som et viktig perspektiv. En investering bør ikke bare vurderes ut fra hva bygget koster å oppføre, men ut fra kostnadene gjennom hele levetiden. Nils Vangdal i AFRY understreket nettopp at analysen må omfatte hele byggets levetid og hvordan det skal driftes – enten perspektivet er 30, 50 eller 100 år.
Å bygge smartere handler dermed ikke nødvendigvis bare om å bygge billigere, men om å finne løsninger som gir lavere kostnader og mer effektiv drift over tid.
Også bygg kommunen ikke lenger trenger, representerer verdier. Ved for eksempel skolenedleggelser bør etterbruk, alternativ bruk eller salg derfor være en del av vurderingen.
Tillit kan være den viktigste forutsetningen
Til syvende og sist vendte diskusjonen stadig tilbake til forholdet mellom politikk og administrasjon.
Omstilling innebærer vanskelige prioriteringer. Nedleggelse av en skole eller endringer i tjenester handler ikke bare om økonomi, men også om mennesker, lokalsamfunn og sterke følelser.
Camilla Dunsæd trakk frem stabil politisk ledelse og godt samspill mellom politikk og administrasjon som viktige faktorer i Kristiansand. Tillit betyr ikke at politikerne ikke skal stille kritiske spørsmål – men begge sider må være villige til å stå i krevende beslutninger.
Da paneldeltakerne avslutningsvis ble bedt om å gi sitt viktigste råd til en norsk gjennomsnittskommune, var det nettopp disse temaene som gikk igjen: God samhandling mellom politikk og administrasjon, et godt kunnskapsgrunnlag, kjennskap til egen virksomhet – og gode analyser før de store investeringene gjøres.
Kanskje er det nettopp dette som kjennetegner kommunene som lykkes best: De kjenner egen virksomhet, bruker kunnskap før de investerer, tør å prioritere – og har tillit nok til å gjennomføre beslutningene.