Det største potensialet for bidrag til klimaavtalen ligger i den eksisterende bygningsmassen

Tekst: Svein Bjørberg, Multiconsult og Norges bygg- og eiendomsforening.

Klimautfordringene stiller nye krav til kompetanse om eksisterende bygg. Ved ombygging har vi en unik situasjon som mange ikke tenker på, vi har en modell i 1:1!!, og da burde vi jobbe mer flerfaglig på modellen for å finne de riktige løsningene.

Ombygging av eksisterende bygninger har det største mulige positive bidrag til klimaavtalen, men det krever kunnskap om mulighetene som ligger i eksisterende bygninger. Politikere setter srot sett søkelys på nybygg og har mindre ambisjoner på eksisterende bygg. Dette er jo tydelig når vi ser på vedlikeholdsetterslepet innen offentlig bygningsmasse. Etterslepet er en gjeld som bare vokser, og som burde komme fram som en gjeld i balanseregnskapet som på ett eller annet tidspunkt må betales.

Som nevnt har vi en unik situasjon med modell i 1:1. I tillegg til eier- og flerfaglig prosjekterings- og gjennomføringskompetanse, er det også behov for stedskompetanse sett i lys av blant annet den demografiske utviklingen. Byer og tettsteder vokser, transportmønstre endres, bærekraft står i sentrum m.m. Alt dette, i tillegg til evaluering av den enkelte bygning med tanke på «well-being» for brukerne, er utgangspunktet for tiltak. I denne sammenheng er brukere noe mer enn «deg og meg» som skal ha en arbeidsplass eller bolig etter dagens krav (sosialt, miljømessig og økonomisk), det handler også om kjernevirksomheten i de enkelte bygg med tilpassede arealer både i yrkesbygg og i boliger. Forvalterne og besøkende er også å betrakte som brukere. Områdene skal gi oss et godt yrkesliv, byliv, kulturliv og boliv. Boliv handler om selve boligen, men også om området boligen ligger i. Evalueringen må også omfatte hvilke konsekvenser de nye klimapåkjenningene har på bygningsmassen sett i forhold til eldre byggemåter, tradisjonelt håndverk, byggeteknikk og konsekvensen av tiltak i forhold til bygningsfysikk. Sett i lys av nye krav om sirkulærøkonomi så er det beste tiltaket å oppnå lang levetid for bygget, men da må bygget være tilpasningsdyktig.

Det er viktig å kunne satse på de bygninger som har størst potensiale for et langt liv videre.

Gjennom Standard Norge, leder Norge en arbeidsgruppe for europeisk standard for bærekraftig ombygging, prEN 17680:22 Sustainable refurbishment, hvor kartlegging av byggets egenskaper i forhold til bærekraft står i sentrum. I tillegg til teknisk tilstand, brukbarhet, tilpasningsdyktighet etc. så skal også motstand mot klimaendringene kartlegges. Standarden sendes ut på endelig høring i juni og vil sannsynligvis bli publisert i 2023. Det skal også nevnes at EU har besluttet å renovere 35 millioner bygg i løpet av 10 år «A Renovation Wave for Europe – greening our buildings, creating jobs, improving lives», European Commission oktober 2020. Med tilsvarende ambisjoner i Norge, hvor befolkningen utgjør ca 1 prosent av EUs befolkning, blir ambisjonsnivået ca. 350.000 bygninger dvs. 35.000 bygninger hvert år.