Sikkerhet og beredskap i kommuner

Hvordan løser kommuner og andre store eiendomsbesittere sikkerhetsutfordringer innen bygg og eiendom?

Vi har tatt en prat med Øyvind Smedsrød som er Seniorrådgiver i Departementets Sikkerhets- og Serviceorganisasjon.

Hva vil du si er den største “snakkisen” når det gjelder sikkerhet og beredskap i 2022?

Til tross for at sikkerhet er et lite miljø i Norge, finnes det en rekke mikromiljøer og subkulturer som hver for seg har sine egne snakkiser og fokusområder. Derfor er det vanskelig å snakke om ett fokusområde og én snakkis. Jeg mener selv å ha et ganske godt overblikk over disse miljøene og det jeg kan se fra mitt ståsted er at disse miljøene blir mer og mer profesjonelle og kompetente.

Det heteste nå i enkelte miljøer er planlegging for kontinuitet og beredskap i kommuner og virksomheter. Dette har blitt forsterket med tanke på krigen i Ukraina. Her finnes det god kunnskap lokalt og en rekke gode rådgivere som plutselig har fått veldig mye å gjøre.

Andre miljøer snakker om helhetlig sikkerhet og at det er viktig å betrakte sikkerheten som en sammenheng mellom flere tiltak og aktiviteter. For eksempel hvordan vakthold kan sees i sammenheng med fysiske barrierer og elektroniske tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikring og at sikring mot tilsiktede handlinger må sees i sammenheng med sikring mot hendelser, ulykker og fenomener.

Etter hvert som fagmiljøene profesjonaliseres og kompetansen øker blir evnen til å se sikkerhet og beredskap i et helhetlig perspektiv bedre. Dette er en del av modningen i bransjen. Jeg mener at sikkerhetsmiljøet har et stykke vei å gå for å se sikkerhet i forhold til andre viktige håndfaste og mindre håndfaste samfunnsverdier og samfunnshensyn. Det er viktig for å få samfunnet til å oppleve trygghet. Demokrati og åpenhet kan for eksempel også være en samfunnsverdi som skal beskyttes. Ikke bare infrastrukturen, informasjonsverdiene og objektene.

Kan du konkretisere noen overordnede punkter som er helt avgjørende for å ivareta både sikkerhet og beredskap i store bygg?

Sikring og beredskap må tilpasses den virksomheten man skal beskytte. Sikkerhet kan ikke legges opp som one-size-fits-all. Alle sikrings- og beredskapstiltak må tilpasses virksomheten eller det man skal beskytte og tilpasses alle behov i en virksomhet. Derfor må man gå den omstendelige veien å gjennomføre risikovurderinger.

• Verdier må identifiseres.
• Trusler man står overfor må bestemmes.
• Verdienes eksponering og sårbarhet må registreres.

Så vidt jeg vet er det kun på denne måten man kan identifisere hvordan man skal etablere beskyttelsestiltak.

Beredskapen må planlegges effektivt og det må lages sammensatte og kloke sikrings- og beredskapsplaner som er tilpasset en virkelighet og et helhetlig behovsbilde. Beredskapsplanene skal kunne virke når de settes ut i livet. Det er rett og slett ikke mulig å oppnå god sikkerhet uten god forutgående kartlegging og planlegging og samtidig bevissthet om hva man egentlig skal beskytte. Dette gjelder uansett om verdiene man skal beskytte er omfattet av sikkerhetsloven eller ikke.

Når det er nevnt er det viktig å se på beredskap og sikkerhet både i mikro- og makrosammenheng for å få med seg helheten. Folk må ikke bare være sikre, de må også føle seg trygge.

Har du noen eksempler på individuelle forskjellene som må tas hensyn til for hver enkelt kommune eller fylke?

Nå er vi litt utenfor mitt sentrale kompetanseområde, men det er med beredskap og kontinuitetsplanlegging som det er med sikkerhetsplanlegging. Det må tilpasses de lokale forholdene.

Kommunene og fylkene har forskjeller som må ivaretas separat. Man har forskjellig infrastruktur, forskjellig topografi, forskjellig befolkningstetthet, næringsliv, klima, etc. Kommuner som forvalter viktig og kritisk infrastruktur har et spesielt ansvar for å sikre denne på vegne av fellesskapet. Kystkommuner har ansvar for å bidra til sikkerhet i skipsfarten, enkelte kommuner har ansvar for matproduksjon, andre har viktige trafikknutepunkt, kraftproduksjon, etc.

All beredskapsplanlegging og sikkerhetsplanlegging i fylkene og kommunene må til syvende og sist ta sikte på å sikre befolkningen i deres hverdag og å etablere planer for å opprettholde måten innbyggernes og menneskenes lever sine liv. Amerikanerne bruker uttrykket «way of life».

Når det gjelder planlegging og beslutningsprosesser – har du noen faglige råd?

Alt handler som nevnt om god planlegging og godt bakgrunnsarbeid. Sikkerhet og beredskap er et lederansvar, men involverer hele virksomheten, enten det er fylker, kommuner eller næringsliv. Derfor bør sikkerhetsarbeidet involvere så mange aspekter som mulig for å kunne fange opp innspill.

Gode planleggings- og beslutningsprosesser innenfor sikkerhet og beredskap handler om godt arbeid langs fire akser:

1. Identifikasjon av verdier.
2. Identifikasjon og vurdering av trusler.
3. Identifikasjon og vurdering av sårbarheter.
4. Anbefaling av risikoreduserende tiltak.

Dersom bare én av disse vurderingene er mangelfulle, blir resultatet mangelfullt. Dette krever bred og dyp involvering. Når man involverer flere nivåer i en planleggingsprosess, må man samtidig være klar over at sikkerhet alltid må betraktes fra virksomhetens øverste nivå. Det kan være vanskelig å forstå at verdier skifter preg avhengig av hvor man ser dem fra. I sikkerhetsarbeidet har man en tendens til å kun konsentrere seg om de store truslene. Imidlertid er det viktig å heller ikke glemme de små truslene. Situasjoner i hverdagen som kan skape utrygghet og farlige situasjoner for den enkelte medarbeider. Det er viktig å rette oppmerksomheten mot slike hendelser fordi de påvirker helheten og tryggheten.

Hvordan vil du si kommuner og norske virksomheter håndterer digitaliseringsprosesser sett i en større sammenheng?

Hverdagen vår endrer seg raskt. Vi er allerede langt på vei over i en digitalisert hverdag. Effektiviseringen i samfunnet og nye samarbeidsformer krever at vi deler informasjon. Som regel bruker vi åpne kilder for å dele denne informasjonen. Dette betyr samtidig at vi gjør oss mer sårbare.

Når det gjelder datasikkerheten har jeg ingen grunn til å mene at datasikkerheten er dårligere eller bedre i enkelte kommuner eller virksomheter enn andre, men verdiene vi håndterer er ofte viktigere. Derfor er kravet til sikkerhet høyere for slike virksomheter.

Når det gjelder mulighetene, ser vi at avansert robotikk, bruk av sensorer og AI-løsninger er i ferd med å bli anvendbart og nyttig – også for sikkerhetsarbeidet.

Er det nok kunnskap i bransjen om myndighetskrav og lovverk?

Jeg oppfatter dette som et litt ledende spørsmål, ler Øyvind. Men i stedet for å klage på manglende kunnskap, ønsker jeg å få formidlet at det finnes overraskende stor kunnskap i fylker, kommuner og virksomheter. Om ikke alle kjenner lovverket godt eller godt nok, opplever jeg at veldig mange forstår problemstillingen og ser behovet for å holde seg opplyst. Da må vi som er i bransjen hjelpe til med å støtte opp under dette behovet best mulig og dele av vår kunnskap.