Utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av kulturhistoriske bygg

Bilde: Tolldirektoratets hovedkontor i Kvadraturen i Oslo er et eksempel på et utviklingsprosjekt hvor kulturminner og moderne tilpasning er ivaretatt, og byggene fremstår i dag som både funksjonelle og ærverdige.

Kulturminner er verdier for både publikum og eiere, men de kan også være utfordrende å istandsette og vedlikeholde på en god måte. Både brukerønsker, myndighetskrav og vernebestemmelser må tilfredsstilles.

Vi har tatt en prat med Morten Stige som er kulturhistoriker/siviløkonom i Fabrica Kulturminnetjenester AS. Morten har lang erfaring fra kulturminneforvaltningen både hos Riksantikvaren og Byantikvaren i Oslo. Han har arbeidet med utvikling og bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, og kjenner lovverk, prosesser og praksis.

Hva vil du si er de viktigste konsekvensene av fredning og annet formelt vern og hvilke muligheter gir dette?

Målet med å gi vernestatus til et bygg er å ta vare på kulturminneverdiene. Det kan være flott arkitektur, godt håndverk eller en spennende brukshistorie. Noen ganger kan det føre til reelle konflikter med ønsket om ny bruk, men ofte kan bruk og tiltak tilpasses slik at de historiske verdiene beriker prosjektet. Det gjelder særlig bygninger som skal brukes til servering, butikk eller bolig. En stor undersøkelse av boligverdiene i Oslo viste systematisk høyere pris for bygninger med vernestatus, også når det ble korrigert for andre åpenbare kvaliteter som finnes i de gamle husene.

Kan du gi oss litt informasjon om de juridiske rammene som berøres av å utvikle kulturhistoriske bygg?

Første bud er å finne ut hvilket vern bygget faktisk har. Vi sier gjerne at en bygning er fredet, men det vil egentlig si vern etter kulturminneloven. Det gjelder egentlig veldig få bygninger. Vanligvis er de regulert til bevaring eller oppført på Gul liste eller tilsvarende. Vernekategori har mye å si for både godkjenningsprosess og hvor strenge krav det stilles til tiltak på bygget.

Hvordan møter bygningseierne kulturminneforvaltningen?

Det er gjerne et konkret prosjekt som gjør at eieren kommer til fylkeskommunen, byantikvaren eller Riksantikvaren. Der vil de møte et språk som kanskje er litt fremmed og krav om dokumentasjon av andre ting enn det som kreves i en vanlig byggesak. Mitt råd er å prøve å få antikvariske myndigheter i tale eller engasjere en rådgiver med relevant erfaring dersom du har et prosjekt i et verdifullt historisk bygg. Jo tidligere i prosjektet de antikvariske verdiene blir avdekket jo lettere er det å utnytte dem som en ressurs, eller i det minste redusere konflikten. Ofte finnes det muligheter for vinn-vinn.

Hva vil du si er kulturminnevernets arbeidsmåte?

Kulturminnevernets oppgave er å avdekke kulturminnets verdier og bidra til en prosess hvor disse verdiene blir tatt vare på for fremtiden. Det er faglig utfordrende og spennende å finne løsninger som best mulig balanserer praktiske behov, langsiktig bevaring av bygningen som en ressurs og ivaretakelse av kulturminneverdiene. Det skjer helst gjennom dialog. Som eier har du mye å tjene på å få til gode diskusjoner og gjensidig tillit.

Er det noen spesielle utfordringer med gamle murbygg?

Murbygg eldre enn krigen har gjerne et murverk bygget opp av kalkprodukter, enten ren kalk eller blandet opp med noe sement. Når disse byggene er blitt reparert med sementmørtler og tette plastmalinger går det ut over det gamle murverket under. Sementen blir for sterk og for tett. Veldig mye av det arbeidet som gjøres på eldre murbygg i dag er reparasjoner av skader forårsaket av feil vedlikehold de siste 70 år. Slike bygg krever en analyse av materialbruken og valg av produkter tilpasset opprinnelig utførelse og reparasjonshistorie. Løsningen er vanligvis et kalkprodukt.

Det høres dyrt ut?

En del av de antikvariske materialene og metodene koster mer enn standardløsninger, men levetiden er gjerne lengre og risikoen for større skader er mindre. Dessuten hender det at den historiske vinklingen får utvikleren til å tenke seg om to ganger og kutte ut endringer som ville vært kostbare, samtidig som de går utover kulturminneverdiene. Generelt gjøres det altfor store tiltak når man først tar tak i et gammelt hus. Overinvestering er blitt et større problem enn forfall. Det er jo tankevekkende i en tid hvor vi ellers er blitt ganske bevist å ikke sløse med energi og ressurser.

Ønsker du å lære mer om dette?

Morten tilbyr, i samarbeid med Norges bygg- og eiendomsforening, forskjellige kurs rundt dette temaet.